-
1 well
(to have a good, or bad, opinion of: She thought highly of him and his poetry.) ha høye tanker om, synes godt/dårlig ombra--------brønn--------frisk--------god--------sjaktIsubst. \/wel\/1) brønn, (boret) kilde2) (gammeldags, poetisk) (naturlig) kilde, vannkilde3) trappeoppgang, trapperom, heissjakt, lyssjakt4) ( til væske) fordypning, hull, dump5) blekkhus6) (britisk, jus) forklaring: sted i rettsalen der advokatene sitter7) ( sjøfart) (fiske)brønn, fiskekasse, fiskekumcap a well lukke en (olje)brønnthe well of English undefiled forklaring: benevnelse på Chaucers diktverk, noe av den eldste litteraturen i EnglandWells ( spesielt i stedsnavn) forklaring: sted der det er mineralkilderIIsubst. \/wel\/1) vel2) friskleave\/let well alone eller leave\/let well enough alone (amer.) la det være med det, det er bra (nok) som det erthe well de friskeIIIverb \/wel\/strømme, vellewell forth velle frem, strømme fremwell forth from velle frem frawell out velle frem, velle ut, strømme frem, strømme utwell out from velle ut fra, strømme ut frawell out of velle ut fra, velle ut av, strømme ut fra, strømme ut avwell over renne overwell up velle frem, strømme frem, velle oppIVadj. \/wel\/1) frisk, bra2) bra, godt, vel, goddet kan nok være så, men jeg er ferdig• he is all very well in his way but...han kan nok være bra på sitt vis, men...all's well ( militærvesen eller sjøfart) alt velall's well that ends well når enden er god, er allting godtbe well in with komme godt overens medbe well without klare seg bra uten, kunne avsejust as well like (så) bramake well bote, kurereV1) vel, bra, godt• well played!2) nøye, grundig, ordentlig, godt, skikkelig3) nok, med rette, med god grunn4) langt, betydelig, et godt stykkeas well også, dessuten, likeledes, til og med(like) gjerne, like godtas well as så vel som, både...oglike bra som• as well as help me, she also continued her workforuten at hun hjalp meg, fortsatte hun (også) sitt eget arbeidas well one might som naturlig er, naturlig nokbe well off være velsituert, ha mye penger ha det bra, være uten bekymringer, være heldigbe well up in\/on something vite en del om noecome off well gå bra, lykkes, ha stor fremgangjust as well like gjerne, like godtmarry well gjøre et godt partipretty well praktisk talt, nestenvery well meget bra, utmerket, fortreffeligwell and truly ordentlig, virkelig, med rettewell away (britisk, hverdagslig) på god vei borte vekk (av søvn), sluknet, veldig fullwell on in life tilårskommenwell on into langt inne i, på god vei inn iVIinterj. \/wel\/nå, vel, nåja, nåvel• well, here we are at last!nå, så er vi endelig her!• well, but what about Jones?ja, men hva med Jones?• well, you may be right!tja, du kan ha rett!very well OKvery well then! da så!well, I declare! eller well, I never! det er det verste jeg har hørt!, jeg har aldri hørt\/sett på maken!well, it can't be helped! nåvel, det er ikke noe å gjøre med det!well, really! det må jeg si!well, then? og så da?well, the next day arrived jaja, tiden gikk allikevel viderewell then, what do you say? nå, hva sier du!well, there he is! der er han!well, well! nå!, ja, ja!, ser man det!well, who would have thought it? hvem hadde vel trodd det? -
2 scare
skeə 1. verb(to startle or frighten: You'll scare the baby if you shout; His warning scared her into obeying him.) gi en støkk, skremme2. noun1) (a feeling of fear or alarm: The noise gave me a scare.) støkk, skrekk, sjokk2) (a feeling of fear or panic among a large number of people: a smallpox scare.) panikk•- scared- scarecrow
- scaremonger
- scare away/offskremmeIsubst. \/skeə\/1) skrekk, forskrekkelse, støkk, panikk2) skrekk-, panikk-get a scare få en skrekk i livet, bli forskrekket\/skremtgive someone a scare gi noen en skrekk i livetIIverb \/skeə\/1) skremme2) skremme opp, spre frykt blant, skape panikk\/uro blant3) forskrekke, bli forskrekket, bli skremtbe scared stiff eller be scared dead bli livreddscare easily være lettskremtscare off\/away skremme bort\/vekk ( overført) avskrekkescare somebody out of his\/her wits skremme vettet av noenscare somebody to death eller scare the life out of somebody eller scare the hell out of somebody eller scare the shit out of somebody ( slang eller vulgært) skremme livet av noen, skremme livskiten av noenscare up (amer., slang) (frem)skaffe, få tak i, fikse, oppdrive -
3 sketch
ske 1. noun1) (a rough plan, drawing or painting: He made several sketches before starting the portrait.) skisse, utkast2) (a short (written or spoken) account without many details: The book began with a sketch of the author's life.) skildring, skisse3) (a short play, dramatic scene etc: a comic sketch.) sketsj2. verb1) (to draw, describe, or plan without completing the details.) lage en skisse/et utkast2) (to make rough drawings, paintings etc: She sketches as a hobby.) tegne skisser•- sketchy- sketchily
- sketchiness
- sketch-bookskisse--------skissereIsubst. \/sketʃ\/1) skisse, konturtegning2) utkast, skisse, kort beskrivelse3) (hverdagslig, foreldet) vittigper, moromaker4) ( teater) sketsjsketch of utkast til, skisse av, kontur(tegning) avIIverb \/sketʃ\/1) skissere, tegne skisse2) lage et utkast til, antyde i korte trekk, skisseresketch out skissere (opp), lage et utkast til -
4 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
5 settle
'setl1) (to place in a position of rest or comfort: I settled myself in the armchair.) anbringe, sette (seg) til rette2) (to come to rest: Dust had settled on the books.) legge/senke seg3) (to soothe: I gave him a pill to settle his nerves.) berolige4) (to go and live: Many Scots settled in New Zealand.) slå seg ned, bosette seg5) (to reach a decision or agreement: Have you settled with the builders when they are to start work?; The dispute between management and employees is still not settled.) avgjøre, slutte forlik6) (to pay (a bill).) gjøre opp•- settler
- settle down
- settle in
- settle on
- settle upbetale--------etablereIsubst. \/ˈsetl\/forklaring: høyrygget trebenk med armlener, ofte med et rom under setetIIverb \/ˈsetl\/1) legge til rette, hjelpe til rette, få i orden, installere2) kolonisere, slå seg ned i3) bosette seg, slå seg ned, sette bo4) sette seg til rette, slå seg ned5) hjelpe til å etablere seg, hjelpe til å sette bo6) se til å få gift, gifte bort7) plassere, anbringe8) avgjøre, gjøre slutt på, bilegge9) ordne, avklare, klare opp i, fikse• I'll settle him!10) roe, berolige, få til å stabilisere seg11) betale, gjøre opp• will you settle for all of us?12) bestemme, fastsette, avtale13) ( om bevingede dyr) slå seg ned, sette seg14) bre seg, legge seg15) bli fast, bli hard, bli tørr, stivne16) gjøre tørr, gjøre fast, gjøre hard18) (om hus, grunnvoll e.l.) sette seg, synke19) få til å legge seg, la synke til bunnensettle (up) accounts gjøre oppsettle (up) a debt betale ned en gjeldsettle down bosette seg, slå seg nedslå seg til roda hun fylte 60, slo hun seg til ro etter et hektisk livsette seg til rette, slå seg nedde satte seg ned for å ta en prat etablere seg, innrette segroe seg, stabilisere seg, legge segsettle down in life finne seg til rette i tilværelsensettle down to married life gifte segsettle down to something begynne med noe, komme inn i noesettle for nøye seg med bestemme seg forsettle in (flytte inn og) komme i ordensettle on bestemme seg for• which of the bags have you settled on?( om sykdom) slå seg på, sette seg (fast)settle one's affairs ordne opp i sakene sine beskikke sitt hussettle oneself slå seg ned, slå seg til ro, sette seg til rettebosette seg, slå seg ned, sette bo roe segsettle oneself to bestemme seg for å, sette i gang med åsettle somebody in hjelpe noen med å flytte inn og komme i ordensettle something on somebody ( jus) båndlegge noe til fordel for noensettle up gjøre opp, skvære opp -
6 scale
I skeil noun1) (a set of regularly spaced marks made on something (eg a thermometer or a ruler) for use as a measure; a system of numbers, measurement etc: This thermometer has two scales marked on it, one in Fahrenheit and one in Centigrade.) skala2) (a series or system of items of increasing or decreasing size, value etc: a wage/salary scale.) (lønns)stige, -skala3) (in music, a group of notes going up or down in order: The boy practised his scales on the piano.) skala, oktav4) (the size of measurements on a map etc compared with the real size of the country etc shown by it: In a map drawn to the scale 1:50,000, one centimetre represents half a kilometre.) målestokk5) (the size of an activity: These guns are being manufactured on a large scale.) (i stor) målestokk/skalaII skeil verb(to climb (a ladder, cliff etc): The prisoner scaled the prison walls and escaped.) klatre opp/over, bestigeIII skeil noun(any of the small thin plates or flakes that cover the skin of fishes, reptiles etc: A herring's scales are silver in colour.) skjell- scalymåle--------målestokk--------skala--------skjellIsubst. \/skeɪl\/1) ( også overført) vektskål2) ( også scales) vekthold the scales even være en upartisk dommerin the scale på spillthrow into the scales legge i vektskålenturn the scale(s) eller tip the scales være tungen på vektskålen, gjøre utslaget, være utslagsgivendeveieIIsubst. \/skeɪl\/1) skala, målestokk2) ( gradert system) skala, trinn, regulativ, tariff3) ( musikk) toneskala, skala4) ( gammeldags) stige, trapp, rangstige (overført)be high in the social scale stå høyt på den sosiale rangstigeon a large scale i stor målestokkon the scale of i målestokk, i skala• this map is on the scale of 1 to 50,000dette kartet er i målestokk 1: 50 000out of scale uproporsjonaltpractise scales øve (seg på) skalaenrun up the scale spille en oktavsink in the social scale synke på de sosiale rangstigeto scale skalatro, i riktig målestokkIIIsubst. \/skeɪl\/1) skjell2) flak, (tynn) skive, blad (av metall e.l.)3) tynt skall, belegg4) ( teknikk) slagg, glødeskall5) ( også boiler scale) kjelestein6) tannstein7) ( også scale insect) forklaring: en av flere arter i insektunderordenen plantesugere, Homoptera, særlig i overfamilien skjoldlus, Coccidaeremove the scales from someone's eyes åpne noens øyne, fjerne skjellene fra noens øynethe scales fell from someone's eyes ( om å forstå eller bli bevisst noe) skjell falt fra noens øyne• when I heard what she had to say, scales fell from my eyesda jeg hørte hva hun hadde å si, falt skjell fra mine øyneIVverb \/skeɪl\/veie, måleVverb \/skeɪl\/1) bestige, klatre opp langs, klatre opp i, klatre opp på, storme2) ( militærvesen) storme3) gradere, tegne i riktig målestokk, ordne etter en skala4) ha samme skala, ha samme målestokk5) ( EDB) skalerescale down nedjustere, sette gradvis ned ( om tegning e.l.) forminske (proporsjonalt) ( overført) trappe nedscale new heights nå nye høyderscale something back redusere noescale up oppjustere, sette gradvis opp ( om tegning e.l.) forstørre (proporsjonalt) ( overført) trappe oppVIverb \/skeɪl\/1) skrape skjell av2) falle av (som skjell), flasse, smuldre i flak3) dekkes av skjell4) ( om fyrkjele) banke kjelestein av, rense5) ( om tannstein) skrape bort, rense6) (amer.) kaste smutt med -
7 humour
'hju:mə 1. noun1) (the ability to amuse people; quickness to spot a joke: He has a great sense of humour.) humor2) (the quality of being amusing: the humour of the situation.) humor2. verb(to please (someone) by agreeing with him or doing as he wishes: There is no point in telling him he is wrong - just humour him instead.) snakke noen etter munnen, føye- humorist- humorous
- humorously
- humorousness
- - humouredhumorIsubst. \/ˈhjuːmə\/ eller humor1) humor, morsomheter, komikk2) humoristisk litteratur, humoristisk film3) lune, humør, stemningjeg er ikke i humør til å bli motsagt \/ jeg ønsker ikke å bli motsagt4) sinnelag, temperament, lynne5) plutselig innfall6) nykke, pussig trekk, pussighet7) (historisk, fysiologi, også cardinal humour)væske, kroppsvæske• within alternative medicine healers still ascribe diseases to the four cardinal humoursinnen alternativ medisin tilskriver behandlere fremdeles sykdommer til de fire væsketypene (blod, flegma\/slim, gul galle og sort galle)the humour of something det humoristiske ved noe, det morsomme ved noe, det lystige ved noehumours pussigheter, pussige trekkin (a) bad humour i dårlig humørin (a) good humour i godt humørbe in the humour for være i humør til, være klar for, være opplagt til, være rede forout of humour i dårlig humør utilfreds sintput somebody out of humour sette noen i dårlig humør, få noen i dårlig humørsense of humour humoristisk sans, sans for humorwhen the humour takes one når man er i det humøret, når man er i det hjørnetwry humour besk humor, tørr humorIIverb \/ˈhjuːmə\/ eller humor1) føye2) snakke etter munnenhumour somebody føye noensnakke noen etter munnen la noen få viljen sin, la noen få det som de vilhumour somebody's whims føye noen i lunene deres -
8 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
9 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
10 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
11 sponge
1. noun1) (a type of sea animal, or its soft skeleton, which has many holes and is able to suck up and hold water.) svamp2) (a piece of such a skeleton or a substitute, used for washing the body etc.) svamp3) (a sponge pudding or cake: We had jam sponge for dessert.) sukkerbrød, sitronkake4) (an act of wiping etc with a sponge: Give the table a quick sponge over, will you?) tørk, vask2. verb1) (to wipe or clean with a sponge: She sponged the child's face.) vaske/tørke med svamp2) (to get a living, money etc (from someone else): He's been sponging off/on us for years.) snylte på•- sponger- spongy
- spongily
- sponginess
- sponge cake
- sponge puddingsvampIsubst. \/spʌn(d)ʒ\/1) svamp, vaskesvamp2) ( medisin) tampong, kompress3) visker for rengjøring av børsepipe e.l.4) ( matlaging) gjærdeig (før elting)5) ( også sponge cake) sukkerbrød, kake laget med sukkerbrød6) ( matlaging) slags søt pudding7) ( dyr i rekken Porifera) svamp8) ( hverdagslig) fyllik, dranker9) snylterhave a sponge vaske segthrow in the sponge ( hverdagslig) kaste inn håndkleet, gi oppIIverb \/spʌn(d)ʒ\/1) vaske, tørke, rense (med svamp)2) suge opp væske, absorbere væske3) ( hverdagslig) snylte seg til, bomme, låne4) ( hverdagslig) snylte5) fiske svampersponge off\/on somebody snylte på noen, leve på noensponge out viske utslå en strek over -
12 matter
'mætə 1. noun1) (solids, liquids and/or gases in any form, from which everything physical is made: The entire universe is made up of different kinds of matter.) stoff, materie, substans2) (a subject or topic (of discussion etc): a private matter; money matters.) sak, emne3) (pus: The wound was infected and full of matter.) puss, materie2. verb(to be important: That car matters a great deal to him; It doesn't matter.) bety (mye), spille en stor rolle- be the matter
- a matter of course
- a matter of opinion
- no matter
- no matter who
- what
- whereaffære--------forretning--------materie--------sak--------sats--------stoff--------tingIsubst. \/ˈmætə\/1) materie, materiale2) stoff, substanslesestoff\/lektyre3) ( også subject matter) emne, innhold, stoffha et bra innhold\/være innholdsrik4) anliggende, sak, spørsmål, ting5) betydning, vekt6) årsak, anledning, formål• that was a matter of\/for interest7) feil, mangel• what is the matter with him?8) ( typografi) sats9) ( typografi) manuskript (til setting)a matter of course en selvfølge, noe som sier seg selva matter of life and death et spørsmål om liv eller død, livsviktiga matter of\/for regret beklageligas a matter of fact faktisk, i virkeligheten, egentligfor that matter eller for the matter of that for den sak(en)s skyld• she didn't like the film, nor did I, for that matterhun likte ikke filmen, det gjorde ikke jeg heller, for den saks skyldan incidental matter en bisakinfectious matter smittestoffin the matter of angående, hva angår, med hensyn tilit is no matter of mine det angår ikke meg, det er ikke min sakmake matters worse gjøre vondt verremanner\/form and matter form og innholdmatter in dispute stridsspørsmålthe matter in hand den foreliggende sak• it's a matter of £50a matter of fact et faktum, en kjensgjerningmatter of inclination smakssaka matter of (something) en -saken treningssak, et spørsmål om øvelsedet er bare et tidsspørsmål\/det er bare et spørsmål om tidmatters have succeeded this far hittil har det gått bramatter with feil med, feil på, galt med• what's the matter with margarine?• what's the matter with £10?mind and matter ånd og materiemoney matters pengesakerno laughing matter ingenting å le avno matter det gjør ikke noe, det spiller ingen rolleno matter how one tries uansett hvor mye man forsøkerno matter when det spiller ingen rolle når, uansett nårno matter where it is hvor det enn måtte være, uansett hvor det måtte værepush the matter to extremes sette saken på spissensettle matters bringe orden i sakene, ordne opp i saker og tinga small matter en fillesak, en bagatelltake matters easy ta det rolig ta lett på saker og tingthink the matter over fundere på\/over saken, tenke på\/over sakenIIverb \/ˈmætə\/1) bety noe, gjøre noe, være av betydning, ha noe for segdet spiller nesten ingen rolle \/ det gjør ikke så mye• what does it matter?hva gjør vel det? \/ hvilken rolle spiller det?det er ikke så farlig \/ det gjør ikke så myeikke at det gjør noe \/ ikke at det spiller noen rolle2) ( medisin) avsondre materie, væske -
13 partner
1. noun1) (a person who shares the ownership of a business etc with one or more others: She was made a partner in the firm.) kompanjong, partner2) (one of two people who dance, play in a game etc together: a tennis/dancing partner.) partner, makker, medspiller2. verb(to be a partner to (someone): He partnered his wife in the last dance.) være partner forpartnerIsubst. \/ˈpɑːtnə\/1) partner, makker, medarbeider, arbeidsfelle, kollega2) deltaker3) (i f.eks. et firma) andelshaver, medinnehaver, parthaver, kompanjong, (også) interessent4) make, livsledsager(ske), ektefelle5) partner, kavaler6) ( i spill) makker, medspiller7) ( golf) partnergeneral partner ( jus) komplementargo partners inngå i kompaniskap, bli kompanjongerlimited partner ( jus) kommandittistmast partners ( sjøfart) mastefisk (slags dekksplanke)partner at table bordkavalér, borddamepartner in crime medsammensvorenpartner of life livsledsager(ske)partners (sjøfart, slags dekksplanke) fisk, stiverIIverb \/ˈpɑːtnə\/1) være eller bli partner for\/til2) gjøre til kompanjong -
14 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
15 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
16 confiscate
'konfiskeit(to seize or take (something) away, usually as a penalty: The teacher confiscated the boy's comic which he was reading in class.) beslaglegge, konfiskereIverb \/ˈkɒnfɪskeɪt\/1) konfiskere, beslaglegge, ta beslag i2) inndra til statskassenIIadj. \/ˈkɒnfɪskeɪt\/konfiskert, beslaglagt, inndratt -
17 drain
drein 1. verb1) (to clear (land) of water by the use of ditches and pipes: There are plans to drain the marsh.) drenere, lede bort vannet2) ((of water) to run away: The water drained away/off into the ditch.) renne bort, dreneres3) (to pour off the water etc from or allow the water etc to run off from: Would you drain the vegetables?; He drained the petrol tank; The blood drained from her face.) tømme av/ut, la renne av4) (to drink everything contained in: He drained his glass.) tømme5) (to use up completely (the money, strength etc of): The effort drained all his energy.) tappe, drenere2. noun1) (something (a ditch, trench, waterpipe etc) designed to carry away water: The heavy rain has caused several drains to overflow.) avløp(srør), kloakkledning2) (something which slowly exhausts a supply, especially of one's money or strength: His car is a constant drain on his money.) (av)tapping, (ut)tømming•- drainage- draining-board
- drainpipe
- down the drainavløp--------dreneringIsubst. \/dreɪn\/1) avløpsrør, drensrør, avløpskanal, avløpsrenne, avløp, kloakkledning, kloakkrør, sluk2) ( også covered drain) drenering3) (av)tapping, (ut)tømming4) ( overført) belastning5) ( medisin) kanyle6) ( hverdagslig) liten tår, liten skvettbe a drain on something tære på, ta pådrains bunnfallgo down the drain ( hverdagslig) være til ingen nytte, være bortkastet, gå nedenom og hjemthrow\/pour\/chuck money down the drain ( hverdagslig) kaste penger ut av vinduetIIverb \/dreɪn\/1) tappe2) drenere, gi avløp for3) drenere, grøfte, tørrlegge4) ( sjøfart) lense5) tømme (for væske), drikke ut6) filtrere, sile7) ( overført) frata, berøve8) forsvinne litt etter litt9) få utløp for10) ha avløp, tørkes ut, renne av segdrain away ( overført) dø hen, ebbe utdrain into ha avløp tildrain off\/away renne vekk, lede bortdrain somebody of something frata noen noedrain the cup of bitterness tømme malurtbegeret -
18 soup
I su:p noun(a liquid food made from meat, vegetables etc: She made some chicken soup.) suppeII verb(soup up to improve the performance of a car or motor-cycle by making its engine more powerful etc.) trimme motorensuppeIsubst. \/suːp\/1) ( matlaging) suppe2) (hverdagslig, om tykk tåke) suppe3) ( slang) kraft(reserve), ekstra hestekrefter4) ( slang) nitroglyserin5) (slang, fotografi) fremkallervæske6) (jus, slang) (resymé av) rettsak7) (jus, slang) advokathonorarbe in the soup ( hverdagslig) sitte fint i det, være i trøbbelfrom soup to nuts (amer., hverdagslig) fra begynnelse til slutt, fra a til åIIverb \/suːp\/ ( slang)bare i uttrykksoup up trimme (motor e.l.), oppgradere (PC e.l.) sprite opp, sette fart i -
19 thin
Ɵin 1. adjective1) (having a short distance between opposite sides: thin paper; The walls of these houses are too thin.) tynn; spinkel2) ((of people or animals) not fat: She looks thin since her illness.) tynn, mager3) ((of liquids, mixtures etc) not containing any solid matter; rather lacking in taste; (tasting as if) containing a lot of water or too much water: thin soup.) tynn4) (not set closely together; not dense or crowded: His hair is getting rather thin.) tynn, glissen5) (not convincing or believable: a thin excuse.) tynn, dårlig, flau2. verb(to make or become thin or thinner: The crowd thinned after the parade was over.) tynne(s), bli tynn(ere)- thinly- thinness
- thin air
- thin-skinned
- thin outfortynne--------mager--------ringe--------skrinn--------tynn--------ubetydeligIsubst. \/θɪn\/bare i uttrykkthrough thick and thin se ➢ thick, 2IIverb \/θɪn\/1) tynne, tynnes, bli tynn(ere)2) ( om tåke) lette3) fortynne, spe (ut), tynne (ut)4) redusere sterkt, desimere5) ( skogbruk) hugge ut, tynnethin down gjøre tynn(ere), spe (ut), fortynnedu må tynne ut malingen før du begynner å male redusere sterkt, desimereslanke seg, miste vekt, bli tynnerethin out tynne utbli glissenIIIadj. \/θɪn\/1) tynn2) mager, tynn, smal3) sparsom, tynn, spredt4) fåtallig, glissen5) tyntflytende, tynn6) (om tøy, gass, væske, luft e.l.) lett, tynn7) ( om stemme) tynn, spinkel8) spinkel, dårlig, tynn• that's a thin excuse!9) gjennomsiktig, lett å gjennomskue10) ( hverdagslig) ubehagelig, ukomfortabel, forferdelighan har ikke hatt det særlig morsomt\/godtappear out of thin air se ➢ air, 1as thin as a rake så tynn som en spikeron thin ice ( også overført) på tynn isthin end of the wedge skråplan, begynnelsebe thin on the ground være få av, være fåtalligthin on top ( hverdagslig) skallet, som begynner å bli skalletvanish into thin air se ➢ air, 1IVadv. \/θɪn\/tynt -
20 coagulate
størkneverb \/kəʊˈæɡjʊleɪt\/(om blod, eller annen væske) koagulere, størkne, tykne, løpe sammen (om melk), få til å koagulere
- 1
- 2
См. также в других словарях:
ske — 1. det er sådan noget, der ikke må s.: en fejl der resulterer til scoring til det hold, journalisten ikke holder med, se utilgivelig 2. det er det, der så tit sker i fodbold: holdet, der ikke har domineret kampen scorer … Sportsjournalistisk dansk ordbog
Pandoras æske — var den æske som Pandora åbnede da hun var nedsendt til jorden af Zeus for at straffe menneskene. Ud af æsken fløj alverdens ondskab og lidelse … Danske encyklopædi
udæske — ud|æs|ke vb., r, de, t (udfordre, provokere; afkræve); udæske til kamp … Dansk ordbog
Operation Torch — Kodeord for amerikansk/engelsk militær landsætning af tropper i Nordafrika under 2. verdenskrig. Den strategiske allierede plan for Torch var, at englænderne forinden skulle have angrebet ved El Alamein. Operation Torch var en dårligt planlagt… … Danske encyklopædi
dunk — I dunk 1. dunk sb., en, e, ene (en beholder til væske) II dunk 2. dunk sb., et, dunk, ene (slag, stød; et skud i basketball) … Dansk ordbog
dyse — dy|se sb., n, r, rne (kanal til væske el. gas) … Dansk ordbog
tildrage — til|dra|ge vb., r, tildrog, tildraget; tildrage sig (ske, hænde; tiltrække sig) … Dansk ordbog
tilstøde — til|stø|de vb., r, tilstødte, tilstødt (ske, hænde) … Dansk ordbog
Zeusstatuen i Olympia — Denne statue er lavet til ære for gudernes konge Zeus, for hvem de olympiske lege blev holdt. Statuen stod i det gamle Olympia, på vestkysten af Grækenland, cirka 150 km vest for Athen. De Olympiske Lege blev for første gang holdt år 776 f.Kr. og … Danske encyklopædi
§ 49. Komma eller ikke komma — (1) HOVEDREGEL: FAST SLUTKOMMA, VALGFRIT STARTKOMMA Der skal normalt altid sættes slutkomma efter en ledsætning (se dog punkt 2.b og punkt 6 nedenfor), hvorimod det som hovedregel er valgfrit om man også vil sætte startkomma foran ledsætningen… … Dansk ordbog
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium